Rettigheter

Personer med lærevansker har ofte ulike rettigheter. Dette kan i stor grad variere.

Alle med lærevansker (og foresatte) oppfordres sterkt til å være bevisst hvilke rettigheter de har. Ofte er man ikke klar over det, og får ikke den hjelpen, støtten og tilretteleggingen en har behov for. Det oppfordres til en tett og konstruktiv dialog med skole/undervisningssted for å sikre at en får det tilbudet en har rett på og behov for.  

Ikke aksepter at du ikke får den hjelpen og støtten du har behov for! Still krav! 

Tilpasset opplæring 

Personer med lærevansker har ofte rett på tilpasset opplæring. 

Grunnskole og videregående skole

Elever i offentlig grunnskole og offentlig videregående skole har rett på tilpasset opplæring dersom de har lærevansker – jfr Opplæringsloven. Det er skolen som fatter vedtak basert på sakkyndig vurdering av lærevansken og behov for tilrettelegging. Behov beskrives ofte ut fra en vurdering av antall uketimer med spesialundervisning.  

Det bemerkes at Opplæringsloven stiller krav om at det er PP-tjenesten som må fremskaffe godkjent sakkyndig vurdering.  

Universitet/høyskole 

Universitet/høyskole bestemmer selv hvilke tilrettelegginger de kan/ønsker å gi. Det er normalt en egen enhet/avdeling på studiestedet som administrerer dette. Disse kalles ofte for "tilretteleggingskontor" eller "kontor for funksjonshemninger". Tilrettelegginger i opplæringssituasjonen er imidlertid ofte begrensede og går mer på å gjøre forelesningsnotater tilgjengelige elektronisk enn ren pedagogisk rådgivning/veiledning. 

Studenter ved et universitet må normalt selv ta initiativ til å få støtte, herunder å kunne dokumentere evt lærevansker og tilretteleggingsbehov. 

Privatister 

Privatister kan ikke søke støtte til tilpasset opplæring, selv om de har behov for det. Lånekassen gir heller ikke økt tilsagn om lån dersom en elev har et tilretteleggingsbehov, men det kan søkes om tilleggsstipend etter følgende: 

Tilleggsstipend

Hvis du har nedsatt funksjonsevne og derfor ikke kan jobbe ved siden av studiene, kan du få et tilleggsstipend (tidligere kalt ekstrastipend).  

Stipendet er våren 2022 på 3 922 kroner per måned, eller 43 142 kroner for et helt studieår hvis du har støtte i elleve måneder. Studerer du på deltid, blir stipendet redusert ut fra hvor mange studiepoeng du skal ta. 

For å ha rett til stipendet må du være i stand til å studere, men ikke til å jobbe ved siden av studiene, fordi det i stor grad vil gå ut over studieprogresjonen din. En lege eller spesialist må bekrefte det i søknaden. 

Du kan ikke ha lønnet arbeid i det hele tatt så lenge du får tilleggsstipendet. Om du har et frivillig verv eller ulønnet arbeid ved siden av studiene, kan du fortsatt få stipendet. 

Privatister som får støtte/er i tiltak via NAV, har imidlertid rett til å få tiltak tilrettelagt dersom de har såkalt skade, sykdom eller lyte – herunder lærevansker. Det er da saksbehandler som skal gjøre en vurdering om det er ”nødvendig og hensiktsmessig”. 

Elever som ikke har rett på videregående opplæring, men behov for tilpasset opplæring, kan søke opptak som privatist ved NetPed. Opplæringen tilrettelegges da den enkeltes behov.  

Eksamensordninger 

Alle som har lærevansker, kan søke om eksamensordninger – jfr opplæringsforskriften. 

Generelt 

Hensikten med eksamensordninger er at alle elever skal få like muligheter til å vise hva de faktisk kan. En tilrettelegging av eksamen skal derfor kompensere for det handicap eller lærevanske en elev måtte ha. Vurdering av hvilke ordninger som kan brukes, skal gjøres i forhold til de kompetansemålene det enkelte fag har. Det betyr at muntlig eksaminasjon kan godkjennes for en elev i ett fag, men ikke i et annet fag. Eksempler på eksamensordninger er: 

Ekstra tid 

Normalt 1 time ekstra for å få tid til å administrere evt hjelpemidler, lesehjelp etc. 

Lesehjelp 

Enten for kun å få lest opp oppgaven, eller både få lest opp oppgaven og forklart hva spør de etter i oppgaven.  

Bruk av hjelpemidler 

Kan være bruk av PC, evt PC med retteprogram, høytlesningsprogram, forstørrelsesprogram mv. 

Skriftlig muntlig eksaminasjon 

En prøveform hvor den skriftlige prøven gjøres kortere og følges opp med en muntlig eksaminasjon.  

Muntlig eksaminasjon 

En prøveform med kun muntlig eksaminasjon. 

Skriftlig eksaminasjon 

En prøveform med kun skriftlig eksaminasjon. 

Lite rom 

At eksamen gjennomføres i et rom med få andre tilstede - evt enerom. 

Annet 

Opplæringsforskriften oppfordrer til å bruke kreativitet for å gi den enkelte elev en riktig prøveform dersom det er påvist behov. Det bemerkes at ressurser ved eksamensstedet ofte setter rammer for hva som kan godkjennes eller ikke. 

Grunnskole 

Det er skolen v/rektor som godkjenner eksamensordninger i skolen - ofte med bakgrunn i sakkyndig vurdering fra PPT og anbefaling fra lærer/spesialpedagog ved skolen. 

Videregående skole 

Det er eksamenskontoret som behandler søknad om eksamensordninger ved videregående skole. For ordinære elever (rettighetselever) er det skolen som søker om det på vegne av eleven. Behov for eksamensordninger må normalt dokumenteres med sakkyndig vurdering fra PPT.  

Privatister 

Privatister er selv ansvarlige for å søke om eksamensordninger. Søknaden må sendes eksamenskontoret i det aktuelle fylket. Sammen med oppmelding til eksamen, og må dokumenteres med sakkyndig vurdering.  

Universitet/høyskole 

Det er studiestedet selv som vurderer og godkjenner evt eksamensordninger. Normalt må studenten selv ta initiativ til slike og søke f eks "tilretteleggingskontoret" om eksamensordninger. 

Merk 

Det er viktig å merke seg at man kan søke om tilrettelegging av all offentlig eksaminasjon/prøver. Et viktig eksempel er at personer med lærevansker kan søke om å få lesehjelp til teoriprøver ved ulike sertifikater hos de ulike trafikkstasjoner. Det er den enkelte som selv må dokumentere sitt tilretteleggingsbehov. 

NetPed anbefaler og søker om eksamensordninger for sine elever.   

Hjelpemidler 

Mange med lærevansker har behov for å bruke kompensatoriske hjelpemidler. 

Generelt 

Med kompensatoriske hjelpemidler menes hjelpemidler som hjelper en person med å fungere på det området hvor han/hun har vansker. En dyslektiker med lav lesehastighet vil f eks ha stort utbytte av et høytlesningsprogram som gjør tekst om til tale.  

NAV Hjelpemiddelsentral tildeler hjelpemidler etter bestemmelser i "Lov om folketrygd". For å få tildelt hjelpemidler fra NAV må du være under utdanning og ha dokumentasjon på spesifikke språkvansker (som dysleksi), som er signert av PP-tjeneste, logoped eller annen sakkyndig utreder.  

Ulike typer hjelpemidler

Grunnskole/videregående skole 

Elever i grunnskolen med spesifikke skrivevansker har rett på PC/nettbrett. 

I søknaden til NAV så må en kontaktperson ved skolen dokumentere at PC eller nettbrett skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. Du kan søke støtte til ny PC/nettbrett etter fire år. Merk at hvis du trenger PC for å få tilpasset opplæring, men ikke får det du trenger via denne ordningen, så har skoleeier et såkalt restansvar. Det er viktig å kontakte skolen før du går til innkjøp. Restansvaret gjelder hvis du: 

• Trenger utstyr som er dyrere enn 3 200 kroner 
• Ikke har spesifikke skrivevansker (men for eksempel spesifikke språkvansker) 

Alle med en varig utfordring har også krav på digitale hjelpemidler, som stavekontroll. Det betyr at elever har rett på å få utstyret som PPT og skolen har anbefalt at eleven skal ha. Eleven sender søknad til NAV, sammen med skolen. 

Både PC/nettbrett og digitale hjelpemidler er hjemlet i samme paragraf i Folketrygdloven. 

• Ref.: Folketrygdloven §10-7. 

Elever med lesevansker har også rett på læremidler som lydbøker og digitale bøker. Dette er hjemlet i opplæringsloven. Det er skolens ansvar å skaffe det. Nå kan foresatte også melde inn barna som lånere hos Statped/NLB som gir tilgang til lydbøker.  

• Ref.: §1-3 som sier at opplæringen skal tilpasses elevens forutsetninger og §9-3 som sikrer at elevene skal ha tilgang på riktig utstyr. 

Universitet/høyskole 

Pensum på lyd 

Studenter med dysleksi eller andre lesevansker har lånerett på pensumlitteratur ved Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB). Merk at du bare har tilgang til de bøkene som alt er produsert. 

Datahjelpemidler 

Studenter kan ha rett på programvare fra NAV. Dette kan være for eksempel stavestøtte og talesyntese. 

• Dette står i folketrygdloven §10-5 og 6. 

Du må selv søke til NAV. Det er opp til din saksbehandler om din søknad blir godkjent. Det kreves sakkyndig vurdering av lærevanske/behov. Den enkelte må selv skaffe seg opplæring i å bruke dem samt evt teknisk support. Det anbefales å ta kontakt med "tilretteleggingskontoret" eller tilsvarende for å høre hvilken bistand de kan yte (f.eks. å gjøre forelesninger tilgjengelige elektronisk slik at hjelpemidler kan brukes). 

Husk å sjekke om din skole tillater hjelpemidlene du ønsker på eksamen. Mange skoler krever egen søknad for hvert hjelpemiddel. Noen skal ha ny søknad til eksamen hvert semester. 

Privatister 

Privatister er selv ansvarlige for å anskaffe hjelpemidler, og kan søke om å få tildelt disse fra NAV hjelpemiddelsentral. Det kreves sakkyndig vurdering av lærevanske/behov og bekreftelse på opplæringsløp på normalt over 6 mnd. Den enkelte må selv skaffe seg opplæring i å bruke dem samt evt teknisk support.  

Personer i arbeid 

Personer som er i arbeid og har behov for hjelpemidler i arbeidssituasjonen kan via arbeidsgiver og arbeidslivstjenesten få kompensatoriske hjelpemidler som del av tilrettelegging av arbeidsplassen. Det gis da ofte også støtte til opplæring og support. 

Merk 

NetPed kan utføre sakkyndig vurdering av eventuelle lærevansker og bistå i søknadsprosessen om hjelpemidler for elever som har behov for det. Vi gir også tilbud om opplæring i bruk av hjelpemidler.