Rettigheter

Personer med lærevansker har ofte ulike rettigheter. Dette kan i stor grad variere.

Alle med lærevansker (og foresatte) oppfordres sterkt til å være bevisst hvilke rettigheter de har. Ofte er man ikke klar over det, og får ikke den hjelpen, støtten og tilretteleggingen en har behov for. Det oppfordres til en tett og konstruktiv dialog med evt skole/undervisningssted for å sikre at en får det tilbudet en har rett på og behov for. 

Ikke aksepter at du ikke får den hjelpen og støtten du har behov for! Still krav!

Tilpasset opplæring

Personer med lærevansker har ofte rett på tilpasset opplæring.

Grunnskole og videregående skole

Elever i offentlig grunnskole og offentlig videregående skole har rett på tilpasset opplæring dersom de har lærevansker – jfr Opplæringsloven. Det er skolen som fatter vedtak basert på sakkyndig vurdering av lærevansken og behov for tilrettelegging. Behov beskrives ofte ut fra en vurdering av antall uketimer med spesialundervisning. 

Det bemerkes at Opplæringsloven stiller krav om at det er PP-tjenesten som må fremskaffe godkjent sakkyndig vurdering. 

Universitet/høyskole

Universitet/høyskole bestemmer selv hvilke tilrettelegginger de kan/ønsker å gi. Det er normalt en egen enhet/avdeling på studiestedet som administrerer dette. Disse kalles ofte for "tilretteleggingskontor" eller "kontor for funksjonshemninger". Tilrettelegginger i opplæringssituasjonen er imidlertid ofte begrensede og går mer på å gjøre forelesningsnotater tilgjengelige elektronisk enn ren pedagogisk rådgivning/veiledning.

Studenter ved et universitet må normalt selv ta initiativ til å få støtte, herunder å kunne dokumentere evt lærevansker og tilretteleggingsbehov.

Privatister 

Privatister kan ikke søke støtte til tilpasset opplæring, selv om de har behov for det. Lånekassen gir heller ikke økt tilsagn om lån dersom en elev har et tilretteleggingsbehov. 

Privatister som får støtte/er i tiltak via NAV, har imidlertid rett til å få tiltak tilrettelagt dersom de har såkalt skade, sykdom eller lyte – herunder lærevansker. Det er da saksbehandler som skal gjøre en vurdering om det er ”nødvendig og hensiktsmessig”.

Læringsakademiet - NetPed tilbyr tilpasset opplæring

Elever som ikke har rett på videregående opplæring, men behov for tilpasset opplæring, kan søke opptak som privatist ved Læringsakademiet - NetPed. Opplæringen tilrettelegges da den enkeltes behov. 

Eksamensordninger

Alle som har lærevansker kan søke om eksamensordninger – jfr opplæringsforskriften.

Generelt

Hensikten med eksamensordninger er at alle elever skal få like muligheter til å vise hva de faktisk kan. En tilrettelegging av eksamen skal derfor kompensere for det handicap eller lærevanske en elev måtte ha. Vurdering av hvilke ordninger som kan brukes, skal gjøres i forhold til de kompetansemålene det enkelte fag har. Det betyr at muntlig eksaminasjon kan godkjennes for en elev i ett fag, men ikke i et annet fag. Eksempler på eksamensordninger er:

  • Ekstra tid
    • Normalt 1 time ekstra for å få tid til å administrere evt hjelpemidler, lesehjelp etc.
  • Lesehjelp
    • Enten for kun å få lest opp oppgaven, eller både få lest opp oppgaven og forklart hva spør de etter i oppgaven. 
  • Bruk av hjelpemidler
    • Kan være bruk av PC, evt PC med retteprogram, høytlesningsprogram, forstørrelsesprogram mv.
  • Skriftlig muntlig eksaminasjon
    • En prøveform hvor den skriftlige prøven gjøres kortere og følges opp med en muntlig eksaminasjon. 
  • Muntlig eksaminasjon
    • En prøveform med kun muntlig eksaminasjon.
  • Skriftlig eksaminasjon
    • En prøveform med kun skriftlig eksaminasjon.
  • Lite rom
    • At eksamen gjennomføres i et rom med få andre tilstede - evt enerom.
  • Annet
    • Opplæringsforskriften oppfordrer til å bruke kreativitet for å gi den enkelte elev en riktig prøveform dersom det er påvist behov. Det bemerkes at ressurser ved eksamensstedet ofte setter rammer for hva som kan godkjennes eller ikke.

Grunnskole

Det er skolen v/rektor som godkjenner eksamensordninger i skolen - ofte med bakgrunn i sakkyndig vurdering fra PPT og anbefaling fra lærer/spesialpedagog ved skolen.

Vidergående skole

Det er eksamenskontoret som behandler søknad om eksamensordninger ved videregående skole. For ordinære elever (rettighetselever) er det skolen som søker om det på vegne av eleven. Behov for eksamensordninger må normalt dokumenteres med sakkyndig vurdering fra PPT. 

Privatister

Privatister er selv ansvarlige for å søke om eksamensordninger. Søknaden må sendes eksamenskontoret i det aktuelle fylket. Søknadsfrist er normalt 1 mnd etter oppmelding til eksamen, og må dokumenteres med sakkyndig vurdering. 

Universitet/høyskole

Det er studiestedet selv som vurderer og godkjenner evt eksamensordninger. Normalt må studenten selv ta initiativ til slike og søke f eks "tilretteleggingskontoret" om eksamensordninger.

Merk

Det er viktig å merke seg at man kan søke om tilrettelegging av all offentlig eksaminasjon/prøver. Et viktig eksempel er at personer med lærevansker kan søke om å få lesehjelp til teoriprøver ved ulike sertifikater hos de ulike trafikkstasjoner. Det er den enkelte som selv må dokumentere sitt tilretteleggingsbehov.

NetPed anbefaler og søker om eksamensordninger for sine elever.  

Tildeling av hjelpemidler

Mange med lærevansker har behov for å bruke kompensatoriske hjelpemidler.

Generelt

Med kompensatoriske hjelpemidler menes hjelpemidler som hjelper en person med å fungere på det området hvor han/hun har vansker. En dyslektiker med lav lesehastighet vil f eks ha stort utbytte av et høytlesningsprogram som gjør tekst om til tale. 

Hjelpemiddelsentralen tildeler hjelpemidler etter bestemmelser i "Lov om folketrygd". Det må foreligge en sakkyndig vurdering med anbefaling om type hjelpemiddel, og opplæringsløpet må være lengre enn 6 mnd. Normalt får kun de med såkalte "spesifikke lærevansker" tildelt hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen.

Ulike typer hjelpemider

Det finnes i dag svært mange ulike typer hjelpemidler. PC er f eks et svært godt hjelpemiddel for de fleste med lærevansker. PC regnes imidlertid i dag som allemannseie og må i praksis anskaffes av de enkelte på egen bekostning. Svært mange godkjente kompensatoriske hjelpemidler er ellers databaserte og må installeres på PC.  

Eksempler på ulike typer hjelpemidler er rettskrivningsprogram, høytlesningsprogram, forstørrelsesprogram mv. Se "Hjelpemidler" for beskrivelse av konkrete produkter. Det bemerkes at hjelpemidler i dag ikke er veldig dyre, og at ved lange og kompliserte søknadsprosesser så kan en vurdere å anskaffe dette privat.  

Grunnskole/videregående skole

Skolen er ansvarlig for å søke om hjelpemidler for elever i grunnskole/videregående skole - samt forestå nødvendig opplæring og support.

Privatister

Privatister er selv ansvarlige for å anskaffe hjelpemidler, og kan søke om å få tildelt disse fra hjelpemiddelsentralen. Det kreves sakkyndig vurdering av lærevanske/behov og bekreftelse på opplæringsløp på normalt over 6 mnd. Den enkelte må selv skaffe seg opplæring i å bruke dem samt evt teknisk support. Privatister som er i tiltak via NAV, må i tillegg til sakkyndig vurdering ha et godkjent tiltak på over 6 mnd. 

Universitet/høyskole

Studenter er selv ansvarlige for å søke om hjelpemidler, og kan søke om å få tildelt disse fra hjelpemiddelsentralen. Det kreves sakkyndig vurdering av lærevanske/behov, og at studietid er minst 6 mnd. Den enkelte må selv skaffe seg opplæring i å bruke dem samt evt teknisk support. Det anbefales å ta kontakt med "tilretteleggingskontoret" eller tilsvarende for å høre hvilken bistand de kan yte (f eks å gjøre forelesninger tilgjengelige elektronisk slik at hjelpemidler kan brukes).

Personer i arbeid

Personer som er i arbeid og har behov for hjelpemidler i arbeidssituasjonen kan via arbeidsgiver og arbeidslivstjenesten få kompensatoriske hjelpemidler som del av tilrettelegging av arbeidsplassen. Det gis da ofte også støtte til opplæring og support.

Merk

Læringsakademiet - NetPed anbefaler og søker om hjelpemidler for de av elevene som har behov for det, samt gir tilbud om opplæring i bruk av disse.

VEDLEGG: http://www.laeringsakademiet.no/vilduvitemer/1288335513/1288617956

Fritak for fag

Har du lærevansker kan du få fritak for enkelte fag - både i grunnskole, videregående skole og på universitet/høyskole.

Norsk sidemål

Personer med påvist dysleksi får normalt fritak for norsk sidemål både i grunnskolen og videregående skole – uten at dette skal hindre dem i å kunne ta verken fagutdanning eller høyere utdanning.

Matematikk

Personer med påvist dyskalkuli kan søke om fritak for bestått matematikk i studiekompetanse ved opptak på universitet/høyskole, dersom man er under 24 år. Det er universitetet/høyskolen som vurderer søknaden, og krever normalt at det ikke er realfagsorienterte studier.

Merk

Barn med store lærevansker kan få råd av skolen om at de ikke behøver å ta alle fagene på ungdomsskolen. Er det norsk sidemål, er dette som nevnt fornuftig. Et annet eksempel kan være at noen anbefales å kutte engelsk og heller søke opptak på særskilt grunnlag til videregående skole. Dette bør imidlertid vurderes nøye, da man ikke kan få fritak for engelsk på videregående skole, og da lett kan bli avskåret fra å ta en normal videregående eksamen.

En bør også være oppmerksom på at det er mulig å ta alternative utdanningsløp som krever mindre teorifag. Fagbrev som praksiskandidat er et eksempel på dette. Se "Opplæringsmuligheter" for detaljer.