Lærevansker

Det er svært mange som har lærevansker – ca 30 % ifølge offentlige undersøkelser.

Hva er lærevansker?

En person har lærevansker dersom han/hun ikke klarer å fungere i forhold til de krav som stilles til å lese, skrive eller regne – enten det er på skolen, i arbeidslivet eller på fritiden for øvrig.

Det er svært mange som har større eller mindre lærevansker – ca 30 % ifølge offentlige undersøkelser. Mange av disse vet ikke at de har en lærevanske som det faktisk er mulig å gjøre noe med. Flere føler også at andre oppfatter dem som dumme, mindre begavede eller lite flinke, og dette kan gi lav selvtillit. Personer med lærevansker er dessverre overrepresentert blant dem som dropper ut av skolen, er arbeidsledige, uføretrygdede mv.

Graden av lærevansker måles ofte etter hvor mye man kan innen rettskriving, lesehastighet, leseforståelse, ordforråd og/eller matematikk – sett i forhold til Gjennomsnitt For Alderstrinn (GFA). Har man under 80 % av GFA, har man en lærevanske. Har man mindre enn 60 % av GFA, har man store lærevansker.

Mange med lærevansker lykkes også godt, men kan få store problemer dersom de plutselig opplever større endringer (f eks må bytte arbeid og må omskoleres). De er ofte flinke til å huske, kreative, flinke til å argumentere – og vant til å måtte arbeide hardt for å oppnå noe. Med tilrettelegginger og hjelpemidler oppnår de fleste svært gode resultater. 

Lærevansker har oftest ingenting med intelligens å gjøre. Selv geniet Albert Einstein var plaget med lese- og skrivevansker. Ikea-gründer Ingvar Kamprad bygget seg opp til å bli en av verdens definitivt rikeste menn - på tross av sin dysleksi.

Typer og årsaker

Lærevansker er ofte arvelige.

En måte å dele inn lærevansker er:

  • Spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi).
  • Spesifikke skriftformingsvansker (dysgrafi/dysortografi).
  • Spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli).
  • Norskvansker hos fremmedspråklige.
  • Generelle lærevansker betinget av mangelfull skolegang, lite behov for å lese og skrive, personlige forhold, evner, syn og hørselsskader, sykdom eller skade etc.
  • Sistnevnte kan ofte inkludere personer som pga adferdsproblemer (inkl AD/HD), mobbing, rusproblematikk mv., ikke har fått god nok opplæring og derfor ikke klarer et ordinært opplæringstilbud.

Årsaker til lærevansker:

  • Medisinske/nevrologiske – kognitive funksjoner (evne til å forstå) knyttet til sentralnervesystemet. Inkluderer spesifikke lærevansker
  • Psykologiske – motivasjon og konsentrasjonsvansker
  • Sosiologiske – ulike miljøfaktorer, understimulert miljø
  • Didaktiske – feil undervisningsmetoder

For detaljer se ulike typer lærevansker.

Lese- og skrivevansker

Dysleksi er en lese- og skrivevanske.

Lese- og skrivevansker brukes dersom man ikke leser og skriver godt nok i forhold til andre på samme alder. Årsakene til slike vansker kan variere på lik linje med andre lærevansker. 

Dysleksi er en spesifikk lese- og skrivevanske. På folkemunne brukes ofte ordet ordblind. Dysleksi innebærer at hjernens evne til å omforme skrift til forståelig språk, eller språk til forståelig skrift, er svekket. Dette har ingen sammenheng med intelligens eller evner. Forskning viser at tilstanden dysleksi ofte er genetisk (arvelig). Omtrent 6 % av befolkningen har dysleksi, og 2-3 % har tung dysleksi. En dyslektiker kan ha vansker i rettskriving, leseforståelse og/eller lesehastighet. I praksis kan derfor en dyslektiker skrive feilfritt, men klarer i praksis ikke å lese, mens en annen ikke kan skrive riktig i det hele tatt, men klarer å lese helt normalt. 

Man kan ikke kureres for dysleksi, men vansken kan kompenseres for ved å lære teknikker og bruke hjelpemidler. Personer med dysleksi får normalt fritak for norsk sidemål i skolen. En erfarer dessverre at en del får følgeproblematikk (adferdsavvik, dårlig selvtillit, angst etc) dersom de ikke får riktig tilrettelegging og støtte i barne- og ungdomsskolen.

Dette betyr at det med stor sannsynlighet er dyslektikere i alle klasser på skolen, selv om skolen og PPT ofte ikke bruker ordet dysleksi når de skal forklare at en elev har vansker med lesing og skriving.

Matematikkvansker

Dyskalkuli er en matematikkvanske.

Matematikkvansker brukes ofte om personer som ikke får tilstrekkelig utbytte av matematikkundervisning, og derfor har for dårlige kunnskaper. Årsakene kan variere på lik linje med andre lærevansker

Dyskalkuli er en spesifikk matematikkvanske. På folkemunne brukes ofte tallblind i stedet for dyskalkuli. Vanskene er vanligvis knyttet til de grunnleggende regningsartene (pluss, minus, ganging og deling), men har ikke noen sammenheng med intelligens eller evner. Evnen til å forstå mer avansert matematikk er ofte tilstede, selv om mange ikke har klart å fungere godt nok i undervisningen til å få vist dette. 

Diagnosen ble først brukt rundt 1974, og det er ofte liten kunnskap om dyskalkuli og årsaker til dette hos skoler og opplæringsvirksomheter. Ca 5 % av befolkningen har dyskalkuli, og en regner med at tilstanden (sykdommen) er genetisk (arvelig) betinget. En erfarer dessverre at mange med dyskalkuli får følgeproblematikk (adferdsavvik, dårlig selvtillit, angst mv) dersom de ikke får riktig tilrettelegging og støtte i barne- og ungdomsskolen.

Man kan ikke kureres for dyskalkuli, men vansken kan kompenseres for ved å lære teknikker og bruke hjelpemidler.

Generelle lærevansker

Det er vanskelig å lære. Lav basiskompetanse uten klare årsaker kalles gjerne generelle lærevansker.

Betegnelsen generelle lærevansker brukes ofte om personer som har svakt funksjonsnivå i basiskompetanse (lesing, skriving og/eller matematikk), og hvor enkeltelementer ikke kan forklare svikten godt nok. Bakgrunnen kan være dårlig skolegang, lite behov for å lese og skrive, personlige forhold, evner, syn og hørselsskader, sykdom, rus eller skade etc.  

Går man i dybden på årsakssammenheng ser man ofte at årsaken til dårlige lese-, skrive- og/eller matematikkferdigheter er indirekte. Vanskene kan gjøre at personen ikke fungerer godt nok i opplæringssituasjonen - ikke at personen mangler læringspotensial. Dårlig basiskompetanse (lese-, skrive- og matematikkferdigheter) blir derfor en sekundærkonsekvens. Primærårsaken er i flere tilfeller ikke vektlagt (kan f eks være syn og hørselsvansker, ADHD/ADD, personlige forhold, annen sykdom) – eller være feiltesting av spesifikke lærevansker (dysleksi, dyskalkuli) etc. 

Flere med generelle lærevansker har nok gjennom tidene feilaktig blitt stemplet som mindre ressurssterke evnemessig – med de konsekvenser det kan gi.