Handlekurven er tom.
Utforsk produktene
Om lærevansker
Hva har Albert Einstein, Erna Solberg, Ingvar Kamprad og Bill Gates til felles?
Hva har Albert Einstein, Erna Solberg, Ingvar Kamprad og Bill Gates til felles?
Lærevansker er en samlebetegnelse for ulike vansker som påvirker læring. Det vanligste er at man ikke klarer å fungere opp mot de krav som stilles til å lese, skrive eller regne – enten det er på skolen, i arbeidslivet eller på fritiden for øvrig.
Det er svært mange som har større eller mindre lærevansker – ca 30 % ifølge offentlige undersøkelser. Mange av disse vet ikke at de har en lærevanske som det faktisk er mulig å gjøre noe med. Flere føler også at andre oppfatter dem som dumme, mindre begavede eller lite flinke, og dette kan gi lav selvtillit. Personer med lærevansker er dessverre overrepresentert blant dem som dropper ut av skolen, er arbeidsledige og/eller uføretrygdede.
Mange med lærevansker lykkes også godt, men kan få store problemer dersom man plutselig opplever større endringer, for eksempel må bytte arbeid og omskoleres. De er ofte flinke til å huske, kreative, flinke til å argumentere – og vant til å måtte arbeide hardt for å oppnå noe. Med tilrettelegginger og hjelpemidler oppnår de fleste svært gode resultater.
Mange suksessrike og viktige personer, som Albert Einstein, Kjell Inge Røkke, Erna Solberg, Steven Spielberg, Ingvar Kamprad, Keira Knightley og Bill Gates, har dysleksi!
Lærevansker er arvelige. De deles gjerne inn i:
Lærevansker har ofte en eller flere av disse årsakene:
Spesifikke matematikkvansker er en lærevanske som gjør det vanskelig å forstå og bruke tall og regning. Det handler ikke om manglende innsats eller dårlig undervisning, men vedvarende vansker med matematikk, selv om de har normal intelligens og har gått i vanlig skole.
Begrepet «dyskalkuli» har tidligere vært brukt om dette, men skilles nå fra spesifikke matematikkvansker. Les mer hos Statped.
Vansken kan vise seg på mange måter. Noen strever med å forstå mengder, tall og tid, mens andre har problemer med hoderegning, forståelse av plassverdisystemet (f. eks. forskjellen mellom 12 og 120), klokka, eller med å lære gangetabellen. En del har også problemer med å følge enkle instruksjoner som involverer tall og rekkefølge, som å finne riktig busstid eller regne ut tilbud i butikken.
Man antar at rundt 5 % av befolkningen har spesifikke matematikkvansker, men mørketallene kan være store, fordi mange aldri får en utredning eller riktig forklaring på hvorfor de strever med matematikk. Det er også vanlig at man opplever lav selvtillit, særlig hvis man har blitt møtt med kommentarer som «du må bare øve mer» eller «du tenker feil». Vanskene er som regel medfødt, og forskning viser at det ofte er arvelig. Det er ikke uvanlig at foreldre og barn deler de samme utfordringene. Forskjeller i hjernens struktur og måten hjernen bearbeider tall og visuell informasjon på, spiller en viktig rolle.
Det finnes ingen kur, men vanskene kan kompenseres for. Med riktig kartlegging og tilrettelegging kan man finne strategier og hjelpemidler som fungerer godt i hverdagen og i utdanningssammenheng. For eksempel kan man bruke kalkulator, visuelt støtteark, klokker med fargekoder, eller digitale verktøy.
Tidlig innsats er viktig. Når man forstår hvorfor man strever, kan man også begynne å jobbe mer målrettet og unngå å utvikle følgevansker som angst for matte, lav selvfølelse eller skolevegring.
Dysleksi er en medfødt og livsvarig lærevanske som gjør det vanskelig å lære å lese og skrive på vanlig måte, til tross for normal intelligens og god opplæring. Mange som har dysleksi strever med å koble bokstaver til lyder, noe som påvirker både leseflyt, staving og skriving. Det er viktig å vite at dette ikke skyldes latskap, dårlig konsentrasjon eller svak begavelse – det er en reell utfordring i måten hjernen bearbeider språklyder og skriftspråk på.
Vanlige tegn på dysleksi er langsom lesing, vansker med rettskriving, problemer med å uttale nye ord, og dårlig arbeidsminne for språklyder. Mange bruker mye tid og energi på å lese og skrive, men får likevel svake resultater. Dette kan gå ut over selvtilliten og gi skolevegring, særlig dersom vanskene ikke blir fanget opp tidlig.
Omtrent 5–10 % av befolkningen har dysleksi, og det er store variasjoner i hvordan det oppleves. Noen har milde vansker og klarer seg godt med enkle hjelpemidler, mens andre har behov for mer omfattende tilrettelegging. Dysleksi er ofte arvelig – hvis én i familien har det, er sjansen stor for at flere har lignende utfordringer. Med riktig støtte kan personer med dysleksi lære strategier som gjør hverdagen lettere. Eksempler på gode hjelpemidler er lydbøker, talesyntese (opplesing av tekst på skjerm), tale-til-tekst-verktøy og stavekontroll med språkteknologi.
Dysleksi trenger ikke være en hindring for å lykkes – tvert imot har mange kjente personer hatt dysleksi og likevel gjort det stort innenfor kunst, vitenskap, entreprenørskap og politikk. Når man forstår hva dysleksi er, og får den hjelpen man trenger, er det fullt mulig å mestre både utdanning og arbeidsliv.
Noen mennesker har vansker med å lære seg grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, uten at det finnes en tydelig, enkel forklaring på hvorfor. Dette kalles ofte generelle lærevansker. Begrepet brukes når en person har svake ferdigheter i flere fagområder, og ingen enkeltårsak – som dysleksi, spesifikke matematikkvansker eller dårlig språkforståelse – alene forklarer vanskene. Det handler ikke nødvendigvis om lav intelligens, men om at personen ikke har utviklet den basiskompetansen som vanligvis forventes. Mange har aldri fått den hjelpen de trengte – enten fordi de har hatt dårlig skolegang, personlige utfordringer, syns- eller hørselsvansker, sykdom eller andre forhold som har gjort læring vanskelig.
Ofte ligger det mer sammensatte årsaker bak. For eksempel kan en person ha hatt ADHD, blitt mobbet, eller slitt med psykisk helse uten at det har blitt tatt hensyn til i opplæringen. Da blir de svake ferdighetene i lesing, skriving eller matematikk et resultat – en såkalt sekundær konsekvens – av noe annet som ikke har blitt fanget opp. Personer med disse utfordringene trenger ofte mer tid, flere repetisjoner, konkret og praktisk undervisning, og støtte i planlegging og organisering. Det er viktig å fokusere på det viktigste lærestoffet, og gi støtte som er realistisk og relevant i hverdagen.
Hos NetPed møter vi mange som har blitt feilaktig oppfattet som «lite flinke» eller med lav evne, når det i realiteten handler om at de aldri har fått tilpasset hjelp.
Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) er en medfødt og vedvarende vanske med å forstå og/eller uttrykke seg språklig. Tidligere ble dette omtalt som spesifikke språkvansker (SSV), men i dag brukes betegnelsen DLD for å inkludere et bredere spekter av språklige utfordringer.
Personer med DLD kan oppleve:
Årsaken til DLD er ikke fullt ut kjent, men forskning antyder at det kan være en arvelig komponent. Det er viktig å merke seg at DLD ikke skyldes manglende eksponering for språk eller flerspråklighet. Faktisk kan flerspråklige barn ha DLD, men det er ikke flerspråkligheten i seg selv som forårsaker vanskene.
Tidlig identifisering og tilrettelegging er avgjørende for personer med DLD. Tiltak kan inkludere:
Med riktig støtte kan personer med DLD utvikle effektive strategier for å mestre utfordringene og delta aktivt i skole, arbeid og samfunnsliv.