Sebastian (18) tok opp igjen matematikk.

«Jeg gikk videregående på Møglestu i Lillesand. Det var en god skole med godt miljø og gode venner. Fagene gikk greit, men da jeg skulle opp til eksamen i 3. klasse fikk jeg kyssesyken! Og jeg var i tillegg dårligst den uken jeg skulle ha både matte- og nynorsk eksamner. Jeg gikk opp til matteksamen, men det gikk ikke min vei, så jeg fikk stryk på den. Til nynorsk fikk jeg sykemelding fra fastlegen.

Siden jeg strøk på matteeksamen resulterte det i at jeg ikke kom inn på univsersitetet og må ta begge eksamner på nytt.

Jeg tenkte jeg skulle ha selvstudie hjemme, men fant fort ut at det var vanskeligere enn jeg trodde.

Når jeg startet på NetPed kun 2 måneder før eksamen fikk jeg en egen lærer som har hjulpet meg fra dag 1, med fokus på at jeg skal gjøre en så god eksamen som mulig. Han gikk igjennom pensum, og lagde en fremdriftsplan med hva jeg skulle gjøre daglig. Dagene har vært effektive og givende, og jeg får den hjelpen jeg trenger - når jeg trenger den. MIljøet er også veldig bra og alle lærere er kjempekoselige.

Jeg hadde aldri vært klar for matteeksamen uten å ha fått den hjelpen jeg har fått her.

Etter eksamen skal jeg ta forberedende og deretter kanskje biologi. Det blir interessant å se hva fremtiden bringer :-).»

Lærte norsk på 6 måneder

Beata Karlikowska hadde aldri vært på voksenopplæring eller norskkurs etter at hun kom til Norge. Etter snaue 6 måneder på AMO-kurs hos NetPed kan hun føre en samtale på norsk.

- Min drøm er å få jobb og tjene gode penger. Jeg skulle ønske at jeg hadde mer tid til å lære norsk, familie og to barn tar mye tid.

Beata er utdannet negledesigner fra Polen, og flyttet til Norge for to år siden. Siden hun er EØS-borger, har hun ikke krav på offentlig norskopplæring. Da må de fleste lære seg norsk på egen hånd. NAV har imidlertid åpnet opp for at flere i denne målgruppen kan komme inn på tiltak under arbeidsmarkedsopplæring (AMO). NetPed arrangerer slike kurs i Kristiansand, hvor deltakerne har to dager med språkopplæring i klasse, og tre dager arbeidstrening i bedrift.

På kurset undervises det i arbeidsnorsk, det vil si den norsken man trenger for å fungere i det norske arbeidsliv, i tillegg til arbeidslivskunnskap, samfunnsfag og andre aktuelle tema. Deltakerne oppfordres til å gjøre alt de kan for å lese, lytte til, skrive og snakke det norske språket hver dag, for eksempel ved å lese norske nyheter.

- Hvis jeg skriver, lærer jeg bedre enn hvis jeg bare leser. Derfor prøver jeg å lese norske nyheter, finne ord som er vanskelige og skrive dem ned, forklarer Beata.

Deltakerne har også tett oppfølging på arbeidstreningen, hvor de får én-til-en-undervisning av lærer en gang i uka på arbeidsstedet. Da jobber de blant annet med begreper, uttrykk og kunnskap som har med jobben å gjøre.

- Jeg har hatt praksis i Mosby barnehage, og har lært veldig mye av både kollegaer og barna. Jeg prøver å snakke med barna så mye som mulig. Noen ganger finner jeg ikke ordet jeg skal bruke, og må tenke lenge. Hvis jeg ikke forstår, er jeg ikke redd for å spørre noen, sier Beata.

AMO-kurset er nå avsluttet, men Beata har fått forlenget arbeidstreningen med ytterligere tre måneder fordi hun har gjort en god jobb, ikke bare med egen språklæring, men også med det daglige arbeidet i barnehagen.

 - Beata har vist enorm egeninnsats og gjort langt mer enn det som forventes av deltakerne på kurset. På slutten av arbeidstreningsdagene skriver alle logg over hva de har gjort og lært. Beata nøyde seg ikke med å skrive logg, hun fant alle verb og substantiv og skrev ned bøyningene av dem, sier Tone Rini Albriktsen, en av lærerne på AMO-kurset.

Beata er klar på at dette er noe som virker for henne: – NetPed er en veldig fin skole med veldig flinke lærere, og jeg er veldig fornøyd. Hvis jeg kunne gått på en slik skole i to år, ville jeg snakket perfekt norsk og hatt jobb allerede.

Når vi spør Beata om hvorfor hun har lært så fort, kommer svaret kontant: - Fordi jeg må! Hvis jeg skal bo i Norge, kan jeg ikke bare snakke dårlig engelsk. Jeg vil ha en jobb og snakke bra norsk. 

Lars Arild skal bli Barne- og ungdomsarbeider.

Lars Arild (32) har nå fullført Helse og sosialfag (vg1), og skal videre på Barne- og ungdomsarbeider. Han har mål å ta fagbrev, og å jobbe som veilder for ungdom. Lars Arild tar utdanningen som del av en omskolering. Han har lese- og skrivevansker samt AD/HD. Tidligere har han gått på hotell og næringslinje, hvor han ble lovet lærlingplass. Etter at han strøk i matte ble plassen gitt til en annen. Han mistet da alle motivasjon for å fortsette på skole.

Lars Arild har nå gått på NetPed i ett år. Han har opplæring 3 dager pr uke og har parallelt praksis. Før jul 2010 skal han gjennomføre 4 eksamner.

Lars Arild er veldig fornøyd med undervisningen:

«Her føler jeg meg trygg og lærer på rett måte. Det er faktisk gøy, samtidig som jeg har mål om et fagbrev. Lærerne er flinke og opplæringen blir tilpasset meg. Det er ikke flaut med dysleksi,» avslutter Lars Arild.

Studerer nå på UiA.

Christine var flere år på attføring uten å komme i gang med noe. «Jeg har konsentrasjonsvansker og dysleksi, noe som gjorde det veldig vanskelig å fullføre videregående skole. Jeg manglet 3 fag - norsk, samfunnsfag og historie. Etter ett år på NetPed hadde jeg tatt både norsk, samfunnsfag, historie - samt tatt opp igjen matte.

Det gikk veldig bra. Hjelpen fra lærer fokuserte på de områdene jeg synes var vanskeligst. Noe av det som hjalp meg mest, var at jeg lærte hvordan jeg lærer best. Jeg jobbet i mitt eget tempo, og kunne høre på musikk. Lærerne kjente meg, og hadde alltid tid til å hjelpe og snakke med meg. Vi pratet mye om temaene vi skulle jobbe med.

Når studerer jeg til å bli førskolelærer på UiA. Dette er mye takket være den hjelpen jeg fikk på NetPed.»

Inger Lynn tok full studiekompetanse.

I løpet av 2 år tok Inger Lynn (da 22 år) full studiekompetanse via NetPed. Hun fortsatte deretter med høyere utdanning innen hudpleie og arbeider i dag ved et SPA-senter på et kjent hotell i Oslo-området.

Inger Lynn har alltid slitt med å lese og skrive, og hadde mange dårlige opplevelser på skolen. Hun fikk påvist at hun hadde dysleksi, men følte selv at hun aldri fikk mulighet til å vise at hun faktisk kunne. Ved å få opplæringen tilrettelagt samt lære å bruke opplesningsprogram på PC etc, kom selvtilliten hennes på plass. Hun trivdes godt i opplæringen og fikk gode karakterer.